Industriutslippsdirektivet (IED) legger føring for, og regulerer forurensing – for eksempel til vann og luften – fra ulike industrier. Direktivet legger også til grunn hvordan ulike næringer skal begrense disse igjennom beste tilgjengelige teknikker (BAT).

 

Oppdatering og innstramming av regelverket

Direktivet skal oppdateres, og blant annet legge tydeligere føringer for utslippsgrenser, øke innbyggernes innsyn i hvilke industrier som slipper ut hva, og stille strengere krav til flere industrier.

I BAT-referansedokumentene (BREF) finner man en oversikt over hvilke næringer som omfattes av ordningen i dag, blant annet:

  • Avfallsindustrien
  • Matindustrien
  • Slakterier
  • Meierier
  • Jern- og stålproduksjon
  • Mineralindustrien
  • Kjemisk industri
  • Tekstilindustrien

Også om IED: Hvordan påvirker industriutslippsdirektivet din bedrift?

 

I Norge har direktivet vært gjeldende siden 2016, da det ble tatt inn i de norske forurensnings- og avfallsforskriftene.

 

Mivanors teknologi regnes som BAT

Kort fortalt skal forskriftene si noe om hvordan industriene bør, skal og må regulere sine utslipp ved bruk av tilgjengelige teknologier.

De skal også velge de best tilgjengelige teknologiene for å redusere utslippene sine.

- Mivanors teknologi samsvarer med den som foreslås i dokumentene som beste tilgjengelige teknikker for en rekke næringer, og vi kan bistå i å løse flere av utslippskravene stilt til BAT, sier daglig leder i Mivanor, Robert Tarasz.

Mivanors teknologi MivaMag er godkjent som BAT av Statsforvalteren i Nordland. Ulike industrier bør etterstrebe å finne teknologi-løsninger som oppfyller disse kravene. Tarasz understreker at IED trekker fram en rekke løsninger som Mivanor leverer i dag, deriblant:

  • Monitorering av utslipp til vann
  • Teknikker for å forbehandle, og forhindre utslipp av forurenset vann
  • Eksempelvis igjennom teknikker som absorbsjon, koagulering og flokkulering
  • Gjenbruk av vann, og mer effektiv ressursutnyttelse
  • Energi-effektivisering

 

Ikke nok har blitt gjort for å redusere vannforurensningen

Nå skal altså IED revideres, og det vil komme flere krav i tillegg til de som allerede eksisterer.

EU skriver at IED i stor grad har vært virkningsfullt, foruten på punktet om utslipp til vann:

"The IED has substantially reduced emissions of pollutants into the air and, to a lesser degree, water emissions. "

Tarasz mener mange bedrifter nå bør kartlegge sine utslipp til vann, og hvilke krav som stilles til dem.

- Vi ser allerede at det er vanskelig for mange av bedriftene å holde oversikt over hvilke krav som stilles til dem, og hvordan de skal forholde seg til og forberede seg på miljøkravene som finnes, eller som kommer. Mange bør forberede seg, og ta kontakt med en leverandør av vannrensningsteknologi for å ta vannprøver og fastsette hvilke utslipp de har, hvordan disse kan begrenses, og hvilke regelverk de er omfattet av, sier Tarasz, og legger til:

- Den tydelige beskjeden fra Miljødirektoratet er at det lønner seg å omstille seg tidlig.

 

Mange lovendringer på samme tid

Endringene skjer i tillegg til andre innstramninger i forskrifter som avløpsdirektivet og deponidirektivet, i det som er en større innskjerping av miljø- og utslippsreglene i EU og en del av EUs grønne giv. For eksempel står havbruksnæringen, og flere av leddene i verdikjeden, ovenfor nye miljøkrav fra revidering av forurensningsloven som skal på plass vinteren 2023.

Sjømat Norge er blant dem som har vært kritiske til at næringene ikke har blitt inkludert bedre i prosessen, og på Stortinget har det blitt gitt uttrykk for at mange bedrifter er usikre på om, og hvordan de kan oppfylle nye krav til å velge BAT-teknologier. 

Det nye direktivet skal etter planen være ferdig i løpet av 2024, og de ulike lands myndigheter vil deretter få 18 måneder på seg til å implementere endringene.

 

Noen viktige punkter i forslaget til revidert IED:

  • Virkeområdet utvides til å inkludere de største produksjonsenhetene for storfe. De største enhetene for svin og fjørfe er allerede inkludert i dagens direktiv, men terskelen senkes og flere enheter skal omfattes.
  • Inkludere gruvevirksomhet og storskala produksjon av batterier.
  • Industrianleggene må vurdere om de kan oppnå det strengeste utslippsnivå av BAT-AEL (der dette er oppgitt som intervall i BAT-konklusjoner).
  • Det gis rom for fleksible tillatelser for industri som ønsker å teste ut ny og innovativ teknologi. Det skal etableres et senter for innovasjon i industrien "Innovation Centre for Industrial Transformation and Emissions" (Incite).
  • Innen 2030 eller 2034 må industrien lage planer som viser at de er i rute til å nå EUs 2050 ambisjon om null forurensning, sirkulær økonomi og klimanøytralitet.
  • Nye BAT-konklusjoner vil kunne inkludere bindende krav til ressursutnyttelse.
  • Synergier mellom redusert forurensning og avkarbonisering skal systematiseres i beslutningsprosesser om BAT-konklusjoner. Energieffektivitet blir en integrert del av tillatelsene.
  • Det er foreslått endringer som konkretiserer hvordan utslipp til vann via eksternt renseanlegg (indirekte utslipp) skal vurderes ved fastsettelse av utslippsgrenser.
  • Eventuelle unntak fra BAT-AEL (forpliktende utslippsnivåer) skal revurderes hvert fjerde år.
  • Kommisjonen vil oppdatere «European Pollutant Release and Transfer Register» til "EU Industrial Emissions" Portal som skal bidra til åpenhet og gi innbyggere bedre tilgang på data vedrørende utslipp fra europeisk industri.

Kilde: Miljødirektoratet